Ønsk forandringer velkommen - og slipp lykken til
Forandringer
Universet er i konstant forandring. Det har utvidet seg siden the Big Bang, og gjør det fremdeles - også i dette øyeblikk. Vi er alle en del av det samme universet. Derfor må du og jeg være i konstant forandring for å være i harmoni med helheten. Står du på stedet hvil, vil følelser som frustrasjon og misnøye raskt melde seg, fordi du stritter imot naturkreftenes stadige utvikling.
Noen ganger har vi vanskelig for å se at vi skulle ha gjort endringer i livet for lenge siden, fordi noe bedre ligger og venter rundt hjørnet. Da kan vi komme til å oppleve at livet tilsynelatende går oss imot, eller at andre mennesker påfører oss smerte, lidelse og urettferdighet. Det kan ta tid før vi oppdager at slike vonde hendelser egentlig er det man på engelsk kaller "a blessing in disguise".
I blant må situasjonen bare bli vond nok før vi tar affære og åpner opp for forandringer til det bedre. Husk at du er der du er i dag utelukkende pga forandringer. Ønsk derfor nye forandringer velkommen med åpenhet og nysgjerrighet, men aksepter også at forandringer kan gjøre vondt mens det står på...
Det finnes to typer forandringer; de du selv har besluttet av egen vilje, og de som skjer deg uavhengig av hva du selv ønsker. Den sistnevnte typen forandringer kan være et resultat av andres bevisste handlinger, eller de kan komme som "tilfeldigheter" eller som en virkning av en årsak. Når du står overfor en forandring som andre har besluttet (ondsinnede eller ikke), og som har konsekvenser for deg, melder det seg straks noen følelser i deg. Urettferdighet, skeptisisme, motvilje, frustrasjon, hjelpeløshet, frykt for det ukjente, sinne eller til og med hat rettet mot de skyldige. Mange lever et liv som domineres av følelsen av å være underlagt andres vilje, å være et offer og å være urettferdig behandlet. Man kan skylde på foreldre, ektefelle, kolleger, sjefen, kommunen, staten. "Hvis jeg skal kunne bli lykkelig, må folk jaggu skjerpe seg!". Du kan selvsagt gjøre det til din livsoppgave å forsøke å forandre på andre mennesker, men ville det ikke være mer effektivt og mindre slitsomt å forandre på hvordan du selv takler andre og deres handlinger?
Sinte mennesker som oppfører seg urettferdig og uærlig er slik fordi de er redde. Derfor har de et behov for å gjøre andre reddere enn de er selv. De vil fortsette å spille sitt spill overfor deg kun hvis du tillater dem å gjøre det. Det er ikke din oppgave å forandre disse menneskene, men det vil nok være til hjelp for deg selv hvis du klarer å forstå hva de er redde for.
Ikke misforstå, noen ganger kan vi ikke bare akseptere at folk gjør oss urett. Det skal vi ikke, det ville gå ut over vår egen integritet som ukrenkelige individer. Men vi må veie for og imot før vi tar en beslutning om motangrep. Så lenge du er sikker på at du selv har gjort det rette, at du har handlet i tråd med dine egne verdier og prinsipper (ærlighet for eksempel), så har du levd med integritet. Da vil du alltid kunne se deg selv i øynene i speilet med rak rygg, uansett hva andre måtte tro og mene.
Vær som vannet når du møter motstand i form av forandringer. Tilpass deg, se mulighetene, vær nysgjerrig. Kommer du likevel ingen vei, finn en annen vei videre, som bekken. Se hvor livet leder deg når uventede forandringer dukker opp. Er effekten av andres beslutninger i strid med dine egne prinsipper og overbevisninger, din integritet, har du bare en ting å gjøre;finn en annen vei. Slutt å være en del av gruppen (f.eks. arbeidsplassen) og gjør noe annet!
Forandringer kan lede til noe positivt, eller noe negativt. Oftest reflekterer vi mest - kanskje bare - på de negative eller mulige negative konsekvensene av forandringene. Dette er naturlig og henger sammen med menneskets største drift; overlevelsesdriften. Jeg tror at utvikling aldri kan gå bakover, men at det kan virke slik midlertidig.Er forandringen du står overfor uunngåelig, har du i bunn og grunn to valg; å fokusere på hvor ille, urettferdig og vondt det er, eller å fokusere på hvilke muligheter som ligger i forandringen. Noen velger å tenke "så synd at den rosebusken har så mange skarpe torner." En annen tenker "så fantastisk at den tornebusken har så mange vakre roser"! Busken er den samme, du velger selv hva du fokuserer på.
Det er en tid for alt. Kanskje tiden er inne for å avslutte et kapittel i livet? Boken blir kjedelig hvis du leser det samme kapittelet om og om igjen, ikke sant? Kanskje du oppdager et nytt, spennende kapittel hvis du blar om - med nysgjerrighet og åpenhet?
Som Anne Grete Preus synger; "Fryd ligger og venter på deg rundt neste sving".
:: Igor Meyer
:: Igor Meyer
